Begge møter var godt besøkt, og representantene fra Statsforvalteren ga god informasjon og besvarte en rekke spørsmål.
Det aktuelle verneområdet utgjør vestre del av øyen, som i dag i hovedsak utgjøres av myrområder, svaberg, noe skog og det statsforvalteren anser som kulturbeite.
Verneområdet er valgt ut fra at man anser områdets geologi og forekomst av sjeldne, kystnære arter som unikt i nasjonal sammenheng.
Som ventet er det ulike syn på evt vern blant berørte grunneiere, samt blant andre beboere, fritidsboligeiere og andre som har tilknytning til Litlakalsøy.
Noen grunneiere ser sin mulighet for fradeling av f.eks fritidstomter truet, andre anser det helt i orden at man sikrer naturmangfold og at man kan beholde det litt røffe kystlandskapet i vest slik det er, med fri tilgang for alle.
Det er derfor også naturlig at de ulike interessenter vilgi innspill til kommune og statsforvalter ut fra sine ståsteder.
Imidlertid må det også påpekes at det ikke finnes noe forpliktende «organ» som kan uttale seg på vegne av øyfolket for eller imot vern.
Den enkelte eller grupper må gjerne melde sitt syn for kommune eller statsforvalter, men de må gjøre det på egne vegne og ikke på vegne av Litlakalsøy eller et påstått flertall der.
Når dette er nødvendig å markere, er det på bakgrunn av et møte Litlakalsøy Velforening 14.10.23.
Vern var ikke sak på dagsordenen, men under «Eventuelt» ble det fremmet forslag om at Velforeningen skulle avgi en uttalelse til kommunen om Kalsøyfolkets innstilling til vern.
Foreningen har 71 medlemmer. Pga bl.a. varslet storm den lørdagen, var det kun 18 stemmeberettigete som stilte.
Forslaget om uttalelse mot vern fikk 13 stemmer , 4 stemte blanke og 1 stemte i favør av vern.
Imidlertid har ikke en velforening anledning til å forplikte sine medlemmer til et synspunkt eller uttalelse i en sak som dette, og særlig ikke når man ikke kan påstå at dette er innenfor foreningens formål.
Dernest er det uansett uholdbart å overrumple medlemsmassen med å forlange vedtak/uttalelse om et kontroversielt tema uten at alle medlemmene har fått anledning til å vurdere saken og avgi stemme.
Det er også langt utenfor en velforenings oppgave å produsere partsinnlegg i en sak hvor det også er sterk uenighet mellom grunneierne – som også er medlemmer.
Både grunneiere og andre medlemmer som er tilhengere av vern, kan fritt tilkjennegi sine synspunkter overforkommune og statsforvalter uavhengig av hva velforeningen måtte skrive med grunnlag i nevnte vedtak – så både kommune og statsforvalter kan trygt legge til grunn at en eventuell uttalelse fra en velforening er verdiløs.
Når det gjelder selve spørsmålet om vern, er mitt syn av vern av utmarken er en fordel – på visse vilkår.
Selve verneområdegrensen må utformes slik at det tas hensyn til at f.eks den utskjelte sitka-granen faktisk medfører at deler av øyen i dag har et vær-vern som tillater hagebruk, fruktdyrking m.v., og gir verdifull ly til innmark og hager.
Det må også tas hensyn til allerede etablert bebyggelse, noe Statsforvalteren allerede har vist vilje til ved å justere opprinnelig forslag til vernegrense.
Man må derfor kunne forvente noe fleksibilitet vedr endelig verneområde.
Skal bevaring av kulturlandskap m.v være en vernebegrunnelse, må det medføre aktiv skjøtsel av utmarken.
Det innebærer f.eks at det offentlige må sørge for vedlikehold for å unngå gjengroing og for å sikre at området blir allment tilgjengelig – typisk vil skjøtsel skje gjennom sauehold.
Da må også det offentlige sørge for at dyrene holdes innenfor verneområdet, enten det skjer gjennom gjerdehold eller ved hjelp av elektroniske «gjetere», samt dyretilsyn.
Om det skal være private eller offentlige sauer er underordnet, bare systemet virker.
Et viktig moment er også at med vern av utmarken vil det være særdeles liten fare for at det kan etableres vindmøller eller solcellepark på øyen.
Strandsonereglene vil allerede sette vesentlige begrensninger vedr tiltak i 100m-beltet, slik at ulempene ved vern vil være redusert for berørte grunneiere. For iverksatte tiltak gir Naturmangfoldslovens §50 mulighet for erstatning.
Kommunen oppfordres derfor til å bistå med å oppnå en fornuftig verneplan for Litlakalsøys utmark, som også hensyntar den bruken som eksisterer.
Bergen/Litlakalsøy 19.10.23
Dag Nødtvedt
Litlakalsøy vel er blitt forelagt leserinnlegget for tilsvar. Dette vil komme på et senere tidspunkt (red). Bakgrunn/les også: Vurderer å verna delar av Litlakalsøy.
Store delar av Selbjørn kan bli verna: Grunneigarlaget er positi til statsforvaltaren sitt forslag.