Nok en gytesesong står for døren. Torsken trekker inn på de små gytefeltene i Austevoll for å nyte livets glade dager. Skjønt, i sin iver etter å føre slektene videre så kan det bli det siste den gjør. I gytetiden samles de kjønnsmodne individene på små områder. Da er torsken også svært sårbar for overfiske.

Gyteområdene er gjerne viker, våger og poller, ofte med trange og grunne innløp. Det er en grunn til at torsken trekker inn til disse områdene, mest sannsynlig fordi dette gir best overlevelse hos avkommet: egg, larver og yngel. Her er mattilgangen trolig best for torskelarvene, og kanskje er de færre her, de som spiser egg og larver?

Hvordan forvaltes torsken av myndighetene? Forvaltningen skiller mellom kysttorsk nord for Stad (62°N), skrei og Nordsjøtorsk. All torsk på Vestlandet og i Skagerrak forvaltes som Nordsjøtorsk, inkludert kysttorsken. Bestanden av kysttorsk fra Stad til svenskegrensen er i dårlig forfatning, og det er innført totalforbud mot alt fiske på en del gyteområder øst for Lindesnes fra 1. januar til 30. april. I tillegg er det ikke lov å fiske etter torsk i Oslofjorden, i et område fra Kragerø til svenskegrensen. Ut over dette er det satt et minstemål på 40 cm sør for 62°N (Stad), mens nord for Stad er minstemålet 55 cm ut til 4 nautiske mil av grunnlinjen og 44 cm utenfor denne. Torsken i Austevoll vil i gytetiden trolig være en blanding av til dels lokal kysttorsk og Nordsjøtorsk, sistnevnte trolig mest tallrik vest i kommunen.

Kysttorsken på Vestlandet er altså ikke en egen forvaltningsenhet, og den langvarige nedgangen i bestanden går derfor under radaren. I denne situasjonen legges garnlenkene ut tett som hagl på gytefeltene. En fritidsfisker som fisker etter torsk, kan totalt benytte kun 165 m garnlengde. Dette gjelder også yrkesfiskere hvis de fisker som fritidsfisker til eget forbruk. Det samme gjelder for hummerteiner der begrensningen er 10 teiner, men er man registrert i fiskermanntallet og fisker fra merkeregistrert fartøy kan det fiskes med 100 teiner kun dersom all fangst leveres gjennom godkjente salgskanaler.

I det trange innløpet til Østre Storebøvågen (Søbøvågen, Bøvågen) var det rundt 10 garnbøyer sist fredag kveld, og enda noen flere inne på selve vågen. Den lokale og til dels stasjonære torsken på østsiden av Huftarøy har gått kraftig nedover de siste 30 årene, vurdert ut fra fiske utenom gytesesongen. Hvis torsken skal krysse et minefelt av garn for å komme til gyteplassen, så vil nok dette bidra til nedgangen. Et slikt overfiske vitner om kortsiktig tankegang, kanskje med begrunnelsen at «hvis ikke jeg fisker torsken på gytefeltene så vil noen andre gjøre det»?

Jeg fisker selv torsk og har sett nedgangen i bestanden på østsiden av Huftarøy. Det er lenge siden jeg satt garn inne på gytefeltet i Østre Storebøvågen eller i området like utenfor. Å fortsette overfisket slik det foregår i dag inne på denne vågen, kan sammenlignes med å skjære av greinene på epletreet for å høste eplene, ja kanskje til og med å kutte stammen. Dette er ingen tjent med i det lange løp. Hvis vi fortsatt skal kunne glede oss over en selvfisket torskemiddag må fisket på og ved gytefeltene begrenses. NB! Dette innlegget har stått utan signatur og manglande ingress grunna ein feil i publiseringsverktøyet. Feilen er retta 19/2 kl 20:38