Samtidig har vi en klar tendens til å fokusere på og lokke med økonomiske goder. Følgelig ignorerer vi verdien av vår gjenværende urørte natur. Den lave verdien vi setter på naturen, gjør at den er mer eller mindre uten betydning for våre beslutningsprosesser. En kan si det samme om slike sosialøkonomiske fokus som Robert Kennedy sa om nasjonalprodukt: «Det måler alt, bortsett fra det som gjør oss lykkelige.» For å få politikere med ensidig fokus på økonomisk betinget samfunnsutvikling til å innse at naturødeleggelser er negative, må vi derfor gå utenom alle følelsesbaserte verdigrunnlag og stille spørsmålene:
– Hva er prisen på en natur som inneholder så spesielle kvaliteter at storsamfunnet ønsker å frede et område som en del av vår nasjonalarv?
– Hva taper lokalsamfunnet, storsamfunnet og fremtidige generasjoner på at utmarka på Litlakalsøy blir utbygget og/eller gror igjen som følge av redusert hold av beitedyr og med små sjanser til å regenerere til det opprinnelige.
En viktig grunn for å ta vare på truet natur er å gi framtidige generasjoner muligheten til å utnytte de ressursene naturen utgjør, også den naturen vi ikke ennå kjenner potensialet til.
Jeg vil få minne Njåstad på at det var i Granavoldsplattformen det ble besluttet å verne 600 kvadratkilometer nasjonalt. Dette ble kalt supplerende vern. Jeg vil og få minne om at regjeringen den gangen besto av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Se St.melding 14 (2015-2016) titulert: Natur for Livet. Oppdraget endte via Miljødepartementet, og Miljødirektoratet til statsforvalterne og deriblant Statsforvalteren i Vestland. Alt statsforvalteren har gjort er å plukke ut lokaliteter som er fåtallige nasjonalt og av svært god kvalitet. Deretter har de begynt tilrettelegging av disse som verneområder. I andre områder i Austevoll som Selbjørn, har flertallet i grunneierlaget allerede sagt ja til vern (Se tidligere artikkel i Marsteinen).
Njåstads innlegg kan du lese her.
I den over nevnte stortingsmeldingen fra Solberg-regjeringen kan blant annet leses:
«Å bidra til bevaring av variasjonsbredden av naturtyper og landskap nevnes uttrykkelig i naturmangfoldloven § 33 som formål for områdevern, i tillegg til en rekke andre formål, blant annet å ta vare på truet natur og bevare større intakte økosystemer. Bruken av langsiktige bevaringstiltak kan bidra til å oppfylle flere av de internasjonale målene samtidig, slik det også framgår av kap. 6.»
«Det er behov for en begrenset supplering med naturtyper som i dag er mangelfullt dekket (se også nedenfor»
«Flertallet av naturtypene i kulturlandskapet og åpent lavland som er viktige for naturmangfoldet, har liten vernedekning. Samtidig krever bevaring av et representativt utvalg av kulturlandskap at områdene brukes eller skjøttes aktivt. For å bevare et mer representativt utvalg kulturlandskap og åpent lavland, vil regjeringen vurdere områdevern kombinert med tiltak (for eksempel skjøtsel) for noen lokaliteter som er fåtallige eller som er av svært god kvalitet.»
Dette innebærer ikke at utbygging ikke skal være mulig. Naturvern bør styres med fornuft og rimelighet som tankemåte. Den tredjedelen av Litlakalsøy som er foreslått vernet, ligger på vestsiden av øya, og er sterkt eksponert for vind og vær. Følgelig er også dette området minst egnet for utbygning. Dette er kan være årsaken til at området er ubebygget. De fleste av grunneierne i utmarka på Litlakalsøy, eier også ubebygget innmark eller andre områder som ikke er omfattet av det foreslåtte vernet. Det meste av det potensielle bygge-landet er derfor fremdeles tilgjengelig på øya, selv om vernet blir realisert.
Vern innebærer imidlertid tap av deler av råderetten i eget område. Dette bør kompenseres med en mer fleksibel utbyggingsmulighet i de områdene av eiendommene som ikke omfattes av vernet og som nødvendigvis har lavere naturverdi enn selve verneområdet.
Jeg vil derfor foreslå for Njåstad at han prioriterer å arbeide med dette i stedet for å motarbeide vern.
Generelt er det etter hvert vanskelig å få byggetillatelse i Austevoll. En må regne med at det er enda vanskeligere i utmarka på Litlakalsøy, som har høyeste ranking når det gjelder naturverdi.
Ett nylig eksempel på vanskelighetene er at Plan og bygg i Austevoll kommune, som begrunnelse til avslag i en byggesak på Huftarøy, opplyser at de er prinsipielt imot utfylling av steinmasser i sjø. Dette til tross for at det omsøkte området allerede er ødelagt av irreversible naturinngrep. Konsekvensen av ett slikt prinsipp, burde i så fall innebære at all utfylling i sjø forbys i kommunen, fordi det i henhold til likhetsprinsippet er slik at alle har samme rettigheter.
For å bruke samme analogi så bør utbygning stort sett tillates i områder som har lavest mulig naturverdi. Likevel, som en kompensasjon for tap av råderett for grunneierne i verneområder bør en være mer fleksibel med utbygningstillatelser på de deler av eiendommen som ikke omfattes av vernet. Dette vil være til det beste for lokalsamfunnet.
Per Jakobsen (avgått leder av Litlakalsøy vel)