Janita Arhaug, daglig leder

Sør-Norges Fiskarlag

Vi i Sør-Norges Fiskarlag er først og fremst veldig fornøyd med at kvotemelding 2.0 nå har sett dagens lys. Dette har vi ventet lenge på. Vi ønsker å gi honnør til regjeringspartiene og de ansatte i Nærings- og fiskeridepartementet som har jobbet frem en kvotemelding, der store deler av den sannsynligvis vil prege fiskerinæringen i lang tid.

Generelt er kvotemeldingen på flere områder sammenfallende med innspill og vedtak i Norges Fiskarlag. Selv om vi har noen krevende punkt i meldingen som vi i Sør-Norges Fiskarlag for vår del selvsagt vil jobbe for å få endret, så er det gledelig å konstatere at vi i stor grad kan slutte oss til departementets vurderinger og forslag på flere områder.

Det var ikke noe uventet at meldingen ville bære stort preg av torskefiskeriene i Nord-Norge. Vi er likevel skuffet over at vi kan lese mellom linjene at fiskerne i sør ikke blir verdsatt og omtalt på samme måte som yrkesbrødre- og søstre i nord.

­ Vi vil spesielt trekke frem at det ikke er blitt gitt noen drøftelser knyttet til behov og rammebetingelser for rekeflåten i sør, hvitfisk sør, leppefisk eller de pelagiske kystfiskeriene i både nord og sør. Det er viktig å føre en mer geografisk nøytral fiskeripolitikk, hvor en fisker fra Sør-Norge er like viktig som en fisker fra Nord-Norge, sier styreleder i Sør-Norges Fiskarlag Terje Eriksen.

Sør-Norges Fiskarlag dekker hele det geografiske området fra Svenskegrensen i sørøst til og med Møre og Romsdal. Sør-Norges Fiskarlag skiller seg ut med en svært differensiert medlemsmasse. Vi har både mannskap, fartøy og rederier som medlemmer, fra det største havfiskefartøy til den minste leppefiskbåt. Dette fordrer at Sør-Norges Fiskarlag må ta helhetlige vurderinger, og omforente beslutninger.

Vi anser meldingen som mangelfull på disse områdene. Meldingen gir ikke et godt og helhetlig bilde av hele den norske fiskeflåtens behov og utfordringer. Vi har avlevert vår høringsuttalelse med våre tilbakemeldinger, og rigger oss nå for å kjempe videre om forhold som oppleves som spesielt viktig for våre medlemmer.

Vi må bare brette opp ermene og stå på for å vise frem bredden i næringen. Fiskerinæringen handler om mye mer enn sjarkromantikk og levering av fersk torsk i nord. Langs kysten fra svenskegrensen i sørøst, videre nedover mot Lindesnes i sør, og nordover langs hele vestlandskysten jobber det tusenvis av arbeidere som på hver sin måte har en tilknytning til fiskerinæringen på sjø og land. Fantastiske mennesker i ei næring som vi er veldig stolt av å være en del av. Vi er også kystens folk, og vi akter å sørge for at fremtidige generasjoner skal kunne overta flotte og verdiskapende arbeidsplasser som gjøre det godt å bo langs kysten i Sør-Norge.

Selv for fiskerne og rederiene som har sine bein trygt forankret i næringen så er det mye som er vanskelig å forstå med stammespråk og kompliserte fiskeriregelverk. Vi må jobbe sammen med politikere, og andre som skal forsøke å forstå de avgjørende detaljene i kvotemeldingen. Vi kan ikke forvente at politikerne enkelt skal forstå det som står i kvotemeldingen om «hjemmelslengder», «ID kvoter», «åpen og lukket gruppe», og «fordeling av strukturkvoter» når vi har problem med å forstå detaljene selv.

Det er ingen tvil om at vi rett og slett må ut å spre faktakunnskap til våre folkevalgte som skal utforme det endelige resultatet av kvotemeldingen. Dette handler om våre medlemmers fremtid som fiskere. Et spørsmål om å være eller ikke være for både mannskap og fartøyeiere.

---------------------------------------

Sør-Norges Fiskarlag mener:

Når det gjelder fordeling av strukturgevinst støtter vi forslaget om «modell X».

Vi er positive til en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meter, men er sterkt kritisk til at denne ordningen kun er tiltenkt fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62°N.  Det er minst et like stort, om ikke større, behov for en sammenslåingsordning i alle andre lukkede fiskerier u/11 meter som det er i fiske etter torsk, hyse og sei nord 62°N. Den må også omfatte torsk i sør, leppefisk, makrell og norsk vårgytende sild (NVG-sild/nordsjøsild.

Vi legger til grunn at den «opprinnelige samfiskeordningen», ved at to fartøy med hjemmelslende under 11 meter, med forskjellig eier, blir videreført i fiske etter torsk, hyse og sei nord 62°N.

Vi støtter at de åpne gruppene er viktige som rekrutteringsvei for nye fartøyeiere, men vil påpeke at rekruttering handler om mye mer enn å rekruttere nye «fartøyeiere». Fiskeflåten har behov for fiskere i varierte stillinger som mannskap i fiskeflåten.

For å styrke åpen gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader N mener vi at det må gis en lavere kvote til de fiskere som er på blad A i fiskermanntallet og se på ytterlige innstramminger for deltakelse, eller differensierte kvoter i åpen gruppe.

Angående fordeling av kvote for torsk nord for 62°N viser vi til Norges Fiskarlags Landsmøtevedtak 5/2023 pkt. 7 «…viktigheten av at Fiskarlagets vedtak om ressursfordeling skal ligge til grunn for kvotefordelingen» Dette er en modell som vi mener må bestå. Vi støtter derfor ikke forslaget om at åpen gruppe torsk nord for 62°N skal trekkes fra toppen.

Vi støtter heller ikke forslaget om en overføring på 2 % torsk til fartøy med hjemmelslengde under 11 meter fra konvensjonell hav og lukket gruppe kyst over 11 meter. Vi finner det urimelig at konvensjonell hav skal være med å tilføre lukket gruppe under 11 meter kvantum av torsk.

Sør-Norges Fiskarlag er innstilt på at også fiskeflåten må tilstrebe å ta sin del av ansvaret for å nå regjeringen ambisiøse mål om å halvere klimautslippene innen 2030. Fiskeflåten har i dag ikke reelle muligheter til en rask grønn omstilling, men vi har likevel blant det laveste CO₂ utslippet per kilo produsert matvare.

Sør-Norges Fiskarlag er sterkt imot en avvikling av fritaket for CO₂-avgiften for fiske og fangst i fjerne farvann (i perioden 2025 til 2028). Etter vår oppfatning er dette stekt konkurransevridende i forhold til våre utenlandske kollegaer som ikke har tilsvarende regler eller høye CO₂-avgiftsnivå som i Norge. Dette vil føre til at lønnsomheten til de fartøyene som bedriver fiske på fjerne farvann svekkes, med en konsekvens om at flåten ikke finner det regningssvarende å drive denne type fiskeri. Sør-Norges Fiskarlag vil påpeke at dette ofte er mer marginale fiskeriressurser som Norge i mange tilfeller har tilegnet seg gjennom fiskeriavtalene med andre land eller fiske i internasjonalt farvann. En redusert norsk aktivitet i dette området kan føre til at vi taper kvoteandeler.

Avslutningsvis vil Sør-Norges Fiskarlag påpeke at det er særs viktig at Stortinget nå evner å komme frem til en fiskeripolitikk som står seg over tid, også ved skiftende politisk sammensetning og flertall. Fiskerinæringen generelt, og fangstleddet spesielt, trenger langsiktige stabile rammebetingelser for å kunne imøtekomme samfunnets forventinger til en fremtidsrettet, bærekraftig næring som produserer mat som Norge og verden behøver.